Kongehusets digitale julekalender 2020.
Dansk
Nissebroderen er ikke i tvivl. Det er huldufólki – eller huldrefolket, som de hedder på dansk -, der har taget julegaverne fra kanen i det voldsomme blæsevejr. Lige siden gammel tid har færinger fortalt hinanden historier om det mystiske folk, der lever i skjul i klipper og sten på øerne. Huldufólki er særligt aktive op til jul, og nogle siger, at de kan lide at stjæle fra folk og fæ – og åbenbart også fra nisser – fortæller Nissebroderen med rystende stemme.
De to nissesøskende flyver over det store vandfald ved bygden Gásadal. Der er nemlig flere sagn, der fortæller, at huldufólk især har slået sig ned i området ved Gásadal. Det er en større opgave for nisserne at tjekke grotter og vende hver en sten i det store område. De finder da heller ingen spor af julegaverne.
”Men findes huldufólk overhovedet?” spørger Nissepigen lettere udmattet efter at have undersøgt grotter den halve dag. ”De findes lige så meget, som vi nisser findes” svarer Nissebroderen inden kursen sættes mod et nyt sted på Færøerne. Nissebroderen har nemlig hørt om en skammel, som Christian 10. engang tilbage i 1930 ønskede at købe. Skamlen, som står i en lille bygd mod nord, skulle efter sigende ligne en fra huldufólkunum, og det er nu nissernes bedste spor.
Føroyskt
Nissubróðurin ivast ikki. Tað er huldufólkið, ið hevur tikið jólagávurnar úr sletuni, tá ið ódnarveðrið leikaði í. Frá fornari tíð hava føroyingar sagt hvør øðrum frá søgum um tað gátuføra fólkið, sum býr fjalt í klettum og steinum í oyggjunum. Huldufólkini eru serliga virkin á jólum, og summi siga, at teimum dámar at stjala frá heidnum og kristnum – og eyðsýnt eisini frá nissum – fortelur nissubróðurin við piprandi rødd.
Nissusystkini bæði flúgva uppi yvir tann stóra fossin í Gásadali, tí fleiri sagnir siga, at huldufólk hava serliga búsett seg nærindis Gásadali. Tað er eitt rættiligt tak hjá nissunum at kanna helli og venda hvørjum steini í tí stóra økinum. Tey finna heldur onga slóð eftir jólagávunum.
”Men eru huldufólk yvirhøvur til?” spyr Nissugentan heldur pøst eftir at hava kannað helli ein hálvan dag. ”Tey eru til líka so nógv, sum vit nissur eru til” svarar Nissubróðurin, áðrenn tey seta kós móti einum øðrum stað í Føroyum, tí at Nissubróðurin hevur hoyrt um ein skammil, sum Kristian 10. einaferð í 1930 ætlaði at keypa. Skammilin, sum sagt verður at líkjast einum av huldufólkunum, stendur í eini lítlari bygd norðanfyri, og hetta er nú besta sporið hjá nissunum.
Kalaallisut
Ani Nissiaqqap susoqarnersoq qularinngilluinnarpaa. Huldufólk-inukua – qallunaatut huldrefolk-inik taaneqartartut – anorlersorsuaq qamutit silaannakkoormata poortukkanik tillissimasut. Qangarsuarligooq Savalimmiormiut inuit tupinnartut taakku qaarusuit qaarsullu akornanni toqqorlutik inuusut pillugit oqaluttuaqattaattarput. Ingamminngooq juullileraangat Huldufólk-it ulapputilersarput, ilaasalu oqaatigisarpaat inuit nersutillu piinik tillittartut – sunaaffa aamma nissiaqqat piinik tillittarput – Ani Nissiaraq nipini sajukulaartillugu oqarpoq.
Qatanngutigiit nissiaqqat kuussuaq nunaqarfik Gásadalip eqqaaniittoq qulaallugu silaannakkut ingerlapput.Unniagooq Gásadalip eqqaani ingammik tamakku nunaqarumasartut. Nunami isorartuumi tassani taannaqa qaarusuit ilui qaarsullu ataat alakkarteqattaalerpaat. Sunnguamillu juullimut tunissutissanik poortukkanik toqqortaasinnaasunik nassaarfiginagit.
”Huldufólkit ilumut piviusuunerlutik?” Arnaq Nissiaraq ullup affaa ujaasigaluarsimanermut qasorpasikujulluni aperivoq. “Uatsitulli nissiaqqatulli ilumoortigipput” Ani Nissiaqqap allamut ujaasiartorlutik aallarnissaminnut piareersaatigaluni akivoq.Unniamigooq tummarfeqartoq Christiaat Qulingata 1930-mi pisiarissallugu pilerigisimasaraluanik. Tummarfinngooq taanna Savalimmiut avannaanni asimioqarfimmiippoq, ilusialugooq huldufólkunum-inut assingoqaaq, nissiaqqallu ujaasinerannut tummarfik taanna najoqqutassatsialanngorpoq.
English
The Elf Brother is in no doubt. It’s huldufólki – or “hidden people”, as they’re called in English – who have taken the Christmas gifts from the sleigh during the fierce, windy weather. Ever since ancient times, the Faroese have told each other stories about the mysterious people who live concealed in the rocks and stones on the islands. Huldufólki are especially active around Christmas, and some say that they like to steal from both man and beast – from elves, too, apparently, the Elf Brother says, with a trembling voice.
The two elf siblings fly over the huge waterfall by the village of Gásadal. That’s because there are several legends which tell that huldufólk have especially settled in the area by Gásadal. It’s a huge task for the elves to check caves and turn over every stone in the vast area. Alas, they find no trace of the Christmas gifts.
“But are huldufólk even real?”, the Elf Girl asks, slightly exhausted after having explored caves half the day. “They exist as much as we elves exist,” replies the Elf Brother before they set course for a new place on the Faroes. You see, the Elf Brother has heard about a stool Christian the 10th once wanted to buy back in 1930. It’s said that the stool, which is in a small village to the north, should resemble one from the huldufólk. This is now the elves’ best clue.