Den 13. december

Dansk
I Danmark er nisserne utålmodige. Både Nissemor, Nissefar og Nissedrengen har hele tiden været klar over, at Nissepigen nok ikke ville finde de to søskende på Færøerne og i Grønland inden Luciadagen – men det er alligevel lidt ærgerligt, at de ikke kan gå deres årlige luciaoptog sammen. Og endnu værre, så er de ved at gå ud af deres spidse paphuer efter at få at vide, hvordan det går med julerejsen i rigsfællesskabet. Men pligten kalder og med stjerner på toppen af nissehuerne – i øvrigt nogle stjerner, de fandt ved siden af Dronningens julegaver i kanen – bærer de i dagens anledning lyset frem på kanten af Amalienborgs tag.

Traditionen med et juleoptog med stjerner og lys går langt tilbage. I 1800-tallet kombinerede svenskerne den nordiske skik med at gå fra dør til dør for at synge julen ind med historien om Santa Lucia, der blev født i Romerriget i år 300. Lucia valgte at blive kristen, hvilket var ulovligt og resulterede i hendes død. Men inden da hjalp Lucia andre kristne i katakomberne, og om natten satte hun en lyskrans på sit hoved, så hænderne var frie til at hjælpe andre omkring hende.

Traditionen med at gå luciaoptog den 13. december stammer fra Dronning Ingrids hjemland, Sverige. Efter at Prinsesserne Margrethe og Benedikte i 1946 deltog i et luciaoptog på Den Svenske Ambassade i København, blev traditionen efterhånden udbredt til også at være en dansk juleskik. Således også hos nisserne.

Føroyskt
Í Danmark ótolnast nissurnar. Tað hevur alla tíðina verið bæði Nissumammuni, Nissupápanum og Nissudronginum greitt, at Nissugentan fer helst ikki at finna tey bæði systkini í Føroyum og í Grønlandi áðrenn luciadagin – men tað er kortini nokk so keðiligt, at tey ikki kunnu ganga luciagongu saman. Og ringast av øllum er, at tær spísku nissuhúgvurnar eru um at skrædna, so forvitnar eru nissurnar eftir at vita, hvussu jólaferðin í ríkisfelagsskapinum gongur. Men skyldurnar skulu haldast, og við stjørnum í húgvutoppunum – annars stjørnur, sum tær funnu við síðuna av jólagávunum hjá Drotningini í sletuni – bera tær í sambandi við dagin ljósið út á taktromina á Amalienborg.      

Siðurin við jólaskrúðgonguni við stjørnum og ljósum er elligamal. Í 17. øld samskipaðu sviar tann norðurlendska siðin við at ganga húsagongd fyri jól og syngja søguna um Santa Lucia, ið varð fødd  í Rómaríkinum í árinum 300. Lucia vildi vera kristin, men tað var  bannað, og hon varð tikin av døgum. Men áðrenn hon doyði, hjálpti hon øðrum kristnum í katakombunum, og um náttina setti hon ein ljóskrans á høvdið, so hendurnar vóru tøkar at hjálpa øðrum rundan um seg.

Siðurin at ganga luciagongu tann 13. desembur er komin úr Svøríki, heimlandinum hjá Ingrid drotning. Tá ið prinsessurnar Margreta og Benadikta vóru við í einari luciagongu á svensku sendistovuni í Keypmannahavn í 1946, varð siðurin so við og við algongdur jólasiður í Danmark eisini. Og somuleiðis hjá nissunum.

Kalaallisut
Nissiaqqat Danmarkimiittut kiisa utaqqikatalerput. Anaana Nissip, Ataata Nissip, Nissillu Nukappiaqqap aallaqqaammulli ilimagisimanngilaat Arnaq Nissiaqqap qatanngutini Savalimmiuniittoq Kalaallillu Nunaanniittoq Santa Luciartoqarnissaa sioqqullugu nassaariumaarai – kisianni uggornalaarpoq ukiumoortumik ingerlaaqatigiilerunik ilaassanngimmata. Natsamik qulaaniittuutitik piukkukkaluarnermik naalagaaffeqatigiit iluanni angalasoq qanoq pinersoq tusarfigerusulluinnaraluarpaat. Isumagisassatik isumagisariaqaramikkit natsamik qulaanni ullorianngualerlutik naneruutit tiguaat – ullorissanuku taakku qamutit iluani Dronningip poortugaataasa sanianiittut nassaarinikuusaat – tassalu qulimikkut ullorialerlutik naneruarlutik Amalienborgip qaliata sinaatigut ingerlaalerput.

Taamatut juullikkunni qaammaqquserluni ullorialersorlunilu ingerlaaqatigiittarnerit itsarli ileqquupput. 1800-kkunnilu svenskit Nunani Avannarlerni ileqquusoq taanna ilasimavaat illumiit illumut naasaallutik juullisiutinik tussiaqattaartarlutik, Santa Lucia Romamiut nunaanni ukioq 300-mi inunngorsimasoq eqqaaniarlugu. Taamanigooq Lucia kristumiussuseq inerteqqutaagallarmat kuisissimavoq kingornalu toqutaalluni. Tamannali sioqqullugu katakombini, tassa nunap iluani kristumiut iliveqarfianni naalagiartarfiannilu kristumioqatini ikiortarsimavai, unnukkullugooq ileqqorisimavaa assani atorluarnerussagamigit naneruutinik qaammaqqutissaminik niaqorusertarluni.

Decembarip 13-ianni Santa Lucia-rluni ingerlaartarneq Dronning Ingridip nunaanit Sverigemit aallaaveqarpoq. 1946-mi Københavnimi Svenskit Aallartitaqarfianni Prinsesse Margrethe aamma Prinsesse Benedikte Santa Luciarlutik ingerlaarmata, kingorna danskit ingerlaartarneq ileqqorilerpaat. Nissiaqqattaaq tamanna aamma taamani ileqqorilersimavaat.

English
Back in Denmark, the elves are impatient. The Elf Mother, the Elf Father and the Elf Boy have known all along that the Elf Girl would probably not find the two siblings on the Faroes and in Greenland before St. Lucia’s Day – but it’s still a little annoying that they cannot do their annual Lucia procession together. On top of that, they are practically bursting with curiosity to know how things are going with the Christmas journey through the Realm. But duty calls, and with stars on top of their elf hats – stars, by the way, that they found beside The Queen’s Christmas gifts in the sleigh – they carry forth the light on the edge of Amalienborg’s roof in honor of the occasion.

The tradition of a Christmas procession with stars and candles goes back a long time. In the 1800s, Swedes combined the Nordic custom of going door to door to sing in the Christmas season with the story of Saint Lucia, who was born in the Roman Empire in the year 300. Lucia chose to become Christian, which was illegal and resulted in her death. But, before that, Lucia helped other Christians in the catacombs. At night, she would place a wreath of candles on her head so that her hands were free to help others around her.

The tradition of a Lucia procession on 13 December comes from Queen Ingrid’s native land, Sweden. After Princess Margrethe and Princess Benedikte took part in a Lucia procession at the Swedish Embassy in Copenhagen in 1946, the tradition gradually spread to also become a Danish Christmas custom – and therefore also for the elves.