Kongehusets digitale julekalender 2020.
Dansk
Det er fjerde søndag i advent, og fra de grønlandske kirker lyder julehymnen Guuterput i by og i bygd. Nisserne vil for alt i verden ikke gå glip af at høre én af de mest elskede salmer i Grønland, så de har forklædt sig som julepynt på en adventskrans under en gudstjeneste i Hans Egede Kirke i Nuuk. Her er et kor på over 70 sangere samlet, og nisserne lytter med fra første parket – også selvom det er farligt, når man som papnisse er tæt på ild.
Guuterput blev skrevet i 1852 af Rasmus Berthelsen, der spekulerede over, hvad englene mon sang for hyrderne, da Jesus blev født. Det gav han sit bud på, og sangen ligger i dag mange grønlænderes hjerte nær og er en del af landets identitet. Salmen er særlig i sin form, da den er en såkaldt inukkuut, der er sange med rod tilbage til trommesange. Derfor adskiller melodien og opbygningen sig fra danske salmer.
Nissepigen og Nissebroderen føler begge, at mødet med hymnen er et vidunderligt øjeblik. Så må julerejsen, kanen og alle bekymringer vente til i morgen.
Føroyskt
Tað er fjórði sunnudagur í advent, og úr grønlendsku kirkjunum ljómar jólasálmurin Guuterput í bý og bygd. Nissurnar vilja fyri alt í verðini ikki vera ein tann mest elskaða sálmin í Grønlandi fyri uttan, so tær hava latið seg í dulbúna og hanga nú sum jólapynt í adventskransinum í Hans Egede kirkjuni í Nuuk. Her er eitt kór við yvir 70 sangarum, og nissurnar lurta í fremstu røð – hóast tað er vandamikið fyri pappnissur at vera so nær við eld.
Rasmus Berthelsen yrkti Guuterput í 1852. Hann hugsaði nógv um, hvat einglarnir mundu syngja fyri hirðunum, tá ið Jesus varð føddur. Tað ímyndaði hann sær, og sangurin nemur hjartarøturnar hjá mongum grønlendingum í dag og er ein partur av samleikanum í landinum. Sálmurin er egin í sínum formi, tí hann er ein inukkuut, tey rópa. Hetta eru sangir, ið stava heilt aftur frá trummusanginum. Tí skilir lagið og samansetingin seg burtur frá donskum sálmum.
Nissugentan og Nissudrongurin føla bæði, at løtan við sálminum er ein undurfull løta. So mugu jólaferðin, sletan og øll stúran bíða til í morgin.
Kalaallisut
Adventip sapaataasa sisamaraat Kalaallillu Nunaanni illoqarfinni nunaqarfinnilu oqaluffinni tamani juullisiut Guuterput tussiarneqartoq tusarsaavoq. Nissiaqqat juullisiut kalaallinit ataqqineqarnerpaaq taanna pinngitsooratik tusarusukkamikku, Hans Egedep Oqaluffiani Nuummiittumi adventskransit ilaannut pinnersaataasuusaarlutik malugitinnaveersaarlutik inissipput. Tussiaqattaartartut 70-it tussiarput, nissiaqqallu qaninnerpaanut ilaallutik tusarnaarput – naak nissiaqqanut pappiaqqamik qeratasuumik sanaajusunut tamanna ulorianaraluaqisoq, tassami adventskransip naneruutaannut qaneqigamik.
Guuterput Rasmus Berthelsenip 1852-imi tussiusiaraa, inngilinngooq Annaassisunnguaq inunngormat qanoq tussiarsimanersut takorloorlugit taamani suliarisimavaa. Ullutsinni allaat tussiut taanna kalaallit uummataannut qaneqaaq inuiattullu kinaassusiannut ilaalluinnarpoq. Tussiut sananeqaatimigut immikkuullarissuuvoq, erinnat taamaattut taaneqartarput inukkooq, tassa qanga inngerutitoqqanut eqqaanartuummata. Erinaa sananeqaataalu qallunaat tussiutaanniit allaaneruvoq.
Nissiaqqat qatanngutigiit tussiut unnersiutiginnissut taanna aatsaat tusarnaagartik nalissaqartinngilaat alutoringaaramikku. Tamanna pillugu angalanissaq, qamutit isumakuluutaasinnaasullu allat tamarmik aqagumut utaqqisinneqarallassapput.
English
It is the fourth Sunday of Advent, and the Christmas hymn “Guuterput” emanates from the Greenlandic churches in towns and villages. Not for anything in the world will the elves miss hearing one of the most beloved hymns in Greenland. So, during a service at Hans Egede Church in Nuuk, they have disguised themselves as decorations on an Advent wreath. Here, a choir of more than 70 singers is assembled, and the elves listen with rapt attention from the front row – even though it’s dangerous when a cardboard elf is that close to flames.
Guuterput was composed in 1852 by Rasmus Berthelsen, who wondered what the angels sang for the shepherds when Jesus was born. He presented his take on this question, and today the song is near and dear to the hearts of many Greenlanders and a part of the land’s identity. The song is in a special form – a so-called inukkuut, which are songs that stem from drum songs. So, the melody and composition differ from that of Danish hymns.
The Elf Girl and the Elf Brother both feel that their encounter with the hymn is a marvelous moment. So, the Christmas journey, the sleigh, and all of the worries have to wait until tomorrow.