Kongehusets digitale julekalender 2020.
Dansk
På indlandsisen, et sted hvor mennesker og nisser sjældent kommer, sidder Nissesøsteren ved ledestjernen og nyder polarvinden og stilheden. Det har hun gjort i næsten 100 år, undtagen når hun har hjulpet julemanden eller sine grønlandske kollegaer Iseqqatterne. Kollegaerne er små væsner fra grønlandsk mytologi, der er drillesyge og gemmer sig i menneskenes forrådskamre, hvor de nogle gange kan komme til at stjæle lidt mad eller flytte rundt på tingene. På mange måder ligesom de danske nisser. Så derfor har Nissesøsteren ikke følt sig særlig alene i al den tid, hun har været væk.
”Kommer I allerede?” udbryder hun, da hun ser sine to søskende. ”Allerede?” mumler de. Det viser sig, at Nissesøsteren ikke har opfattet, at der er gået så lang tid. ”Den ene jul tager jo den anden. Selvfølgelig har jeg savnet jer, men jeg elsker at bo her og falder tit i nissestaver.”
Men hun vil med glæde rejse med til Danmark for at holde juleaften hos forældrene på Amalienborg. Man er vel Kongehusnisse. Inden kanen sættes i gang, opdateres hun på kongerækkens udvikling siden Christian 10., og om den julerejse, som Christian 10.’s barnebarn, Dronningen, har sendt nisserne ud på og som fuldendes i dag på selveste lillejuleaften. Kanen gøres klar og de tre nissesøskende sætter kursen mod Amalienborg.
Føroyskt
Á innlandsísinum, har fólk og nissur sjáldan koma, situr Nissusystirin við leiðarstjørnuna og nýtur pólvindin og kvirruna. Tað hevur hon gjørt í næstan 100 ár, uttan tá ið hon hevur hjálpt jólamanninum ella sínum grønlendsku starvsfeløgum, Iseqqattunum. Starvsfelagarnir eru smáar verur úr grønlendskari frumsøgn. Tær arga illa og krógva seg í goymslubúrunum hjá menniskjunum, har tær viðhvørt stjala bara eitt lítið sindur av mati ella loypa ólag í. Sum danskar nissur yvirhøvur. Tí hevur Nissusystirin ikki følt seg serliga einsamalla alla ta tíð, hon hevur verið burturstødd.
"Koma tit longu?" brestur úr henni, tá ið hon sær tey bæði systkini. "Longu?" mutla tey. Tað vísir seg, at Nissusystirin als ikki hevur fatað, at so long tíð er farin. "Eini jól fyri og onnur eftir fara jú. Sjálvandi hevur mær longst eftir tykkum, men eg elski at búgva her og siti ofta í øðrum nissuheimi."
Men hon vil fegin við teimum aftur til Danmarkar at halda jólaaftan hjá foreldrunum á Amalienborg. Hon er hóast alt ein Kongshúsnissa. Áðrenn sletan fer á flog, verður hon dagførd um kongarøðina síðan Kristian 10. og um ta jólaferðina, sum abbadóttir Kristians 10., Drotningin, hevur sent nissurnar á, og sum verður fullgjørd júst í dag, tollaksmessudag. Sletan verður riggað til, og tey trý nissusystkini seta kós móti Amalienborg.
Kalaallisut
Sermersuup qaavani, inuit nissiaqqallu qaqutigorsuaannaq tikittagaanni Naja Nissiaraq ullorissap siulersortaasartup eqqaani nillertumik anorsaannguartumi nipaassuup ataani issiavoq. Ukiuni hunnorujungajanni tassaniittuarsimavoq juulimaaq Iseqqalluunniit ikiunngikkaangamigit, Iseqqat tassaapput kalaallit nissiaraattut ittutut oqaatigineqarsinnaasut. Taakku oqaluttuatoqqani qinngasaarumatuujupput mikisuaraallutik, kalaallit peqqumaasiviini iliveqqivinni toqqoqqasarput, nerisassanik tillittoorsinnaasarput, pisattalluunniit illuartitertoortarlugit. Qallunaat nissiaraattut ipput. Tamanna pissutigalugu Naja Nissiaraq piffissami sivisuumi aallaqqasimagaluarluni kiserliorpallaarneq ajorpoq.
”Tikeriikatappisi?” qatanngutini takugamigit oqarpoq. ”-katappugut?” tusarsaanngingajattumik qatanngummik oqaasii ilaasa issuarpallappaat. Sunaaffa Naja Nissiaqqap paasisimanngikkaa taama sivisutigisumik peqarsimanani. “Ilami juullit tulleriiaaginnavikkamik. Soorunami maqaasisaraluarpassi, kisianni manna najorlugu nuanneqaaq, sammisassaaleqinanngeqaarlu.”
Kisiannigooq Danmarkimut Amalienborgimut angajoqqaaminnut juullisioriaqataarusuppoq. Kunngikkormiunummigooq nissiaraataagami aamma. Qamutit perlaallit aallanngitsiartut qatanngutaasa Christiaat Qulingata kingorna kikkut kunngiusarsimanersut oqaluttuutipallappaat, eqqaavaallu kunngip taassuma ernutaata Dronningip ujarluni aallartissimagaatik, tassalugooq juulliliivissorlu utersinnaanngorlutik. Qamutit perlaallit piareermata, Nissiaqqat qatanngutigiit Amalienborgip tungaanut aallarput.
English
On the ice cap, a place people and elves seldom go to, the Elf Sister sits by the guiding star and enjoys the Arctic wind and the quiet. She has done this for nearly 100 years, except when she has helped Santa Claus or her Greenlandic counterparts called Iseqqat. Iseqqat are small creatures from Greenlandic mythology who are mischievous and hide in people’s storerooms. Sometimes they steal a little food or move things around – just like the Danish elves in many ways. So, the Elf Sister has not felt particularly alone all of the time she has been away.
“Have you come already?” exclaims the Elf Sister when she sees her two siblings. “Already?” they mutter. It appears that the Elf Sister has not grasped that so much time has passed. “One Christmas gets mixed up with another. Of course, I have missed all of you. But I love living here and often get lost in my own elfin thoughts.”
But she will be more than happy to travel along to Denmark to celebrate Christmas Eve with their parents back at Amalienborg. They are, after all, Royal Danish House elves. Before the sleigh takes off, the Elf Sister gets an update about the line of royal succession since Christian the 10th and about the Christmas journey that Christian the 10th’s grandchild, The Queen, has sent the elves on and which is completed today – the day before Christmas Eve. The sleigh is made ready, and the three elves set out for Amalienborg.