Kongehusets digitale julekalender 2020.
Dansk
”Ude godt, men hjemme bedst,” udbryder Nissemor, da de tre nisser lander på Amalienborgs tag. Nu kan det endelig blive jul og Kongehusets Nissefamilie kan endelig fejre højtiden sammen for første gang i 100 år. De har mange oplevelser, de skal dele, men først skal der danses om juletræet.
Mæt af risengrød fortæller Nissepigen om sin store julerejse. Om både det færøske juleræstkød, de mystiske huldrefolk og Juleskibet, og om de grønlandske nationaldragter, enebærjuletræet og den strålende julestjerne, der i sidste ende førte hende og broderen på sporet af søsteren. Det har i sandhed været en begivenhedsrig juletid.
Tæt på midnat er det blevet tid til, at nisserne gemmer sig i skuffer og kroge indtil næste jul. Nisseforældrene har derfor travlt med at finde gemmesteder for de to nyankomne nissebørn inden klokken slår midnat. ”Skal vi mon finde plads i Taffelsalen eller nede i køkkenet” diskuterer de. Men selvom det har været en dejlig juleaften, har hverken Nissebroderen og Nissesøsteren lyst til at blive. De vil tilbage til Færøerne og Grønland, hvor de føler sig hjemme. Nissefar giver dem lov til at låne kanen hjem til de nordatlantiske øer og det store snedækkede land. Bare de begge lover at komme på besøg lidt oftere - måske næste år til jul.
Så hvis man ser godt efter, kan det være, at en lille kane skimtes på himlen julenat. Eller hvem ved, måske er det bare julemanden. For alt kan ske i et eventyr.
Glædelig jul.
Føroyskt
"Úti er gott, men heima best," sigur Nissumamman, tá ið tær tríggjar nissurnar lenda á tekjuni á Amalienborg. Nú er endiliga jól, og nissuhúskið í Kongshúsinum kann loksins halda jól saman fyri fyrstu ferð í 100 ár. Tey hava nógvar upplivingar at siga frá, men fyrst skulu tey dansa um jólatræið.
Mett og væl sett av rísgreyti sigur Nissugentan frá síni miklu jólaferð. Bæði um tað føroyska jólaræstkjøtið, tey loyndarfullu huldufólkini og Jólaskipið og um tey grønlendsku klæðini, einiberjólatræið og ta glampandi jólastjørnuna, sum at enda leiddi hana og bróðurin til systrina. Tað hevur sanniliga verið eini hendingarík jól.
Beint fyri midnátt er tíðin komin, tá ið nissurnar krógva seg í skuffum og krókum til næstu jól. Nissuforeldrini skunda sær tí at finna loynistøð til tey bæði nýkomnu nissubørnini, áðrenn klokkan slær midnátt. "Skulu vit krógva tey í Taffelsalinum ella niðri í køkinum," trætast tey. Men hóast tað hevur verið ein frálíkur jólaaftan, hava hvørki Nissubróðirin ella Nissusystirin hug at verða verandi. Tær vilja av stað aftur til Føroya og Grønlands, har tær føla seg heima. Nissupápin loyvir teimum at læna sletuna heim til oyggjarnar í Norðuratlantshavinum og til tað stóra kavatakta landið. Bara tey bæði lova at koma at vitja oftari – kanska næstu jól.
So hyggja tit gjølla, hóma tit kanska eina lítla sletu á himnahválvinum jólanátt. Ella hvør veit, kanska er tað bara Jólamaðurin. Tí alt kann henda í einum ævintýri.
Gleðilig jól.
Kalaallisut
”Angalalluni nuanneraluaqaaq, kisianni angerlarluni suli nuannerneruvoq,” Anaana Nissiaraq oqarpoq qatanngutigiit Amalienborgip qaliata qaanut mippallammata. Tassa juullersinnaanngorpoq, Kunngikkormiullu Nissiaraataat ukiut hunnorujut qaangiutillartullu tamakkerlutik kingumut juullisioqatigiissinnaanngorput. Misigisarpassuaqarsimagamik oqaluttuassaaleqinngeqaat, tamakkuli pisinnagit orpiliaqqaarniarput.
Naammatsilluni qaqorteqqasortornikuugami qaaleqaluni Arnaq Nissiaraq angalanilersaalerpoq. Savalimmiormiut juullikkunni neqitortagaat ræstkød, huldrefolkit eqqumiitsut aamma Juullip Umiarsuaa eqqartorpai, Kalaallit kalaallisuui, orpiliaq paarnaqutinik sanaaq, juullillu ulloriaa qaamaqisoq qatanngumminnik ujaasinerminni siulersortigisimasartik aamma oqaluttuarai. Ila, ila juullilernera manna pisimasoqarfioqaaq.
Unnua’qeqqalermat nissiaqqanut amusartut iluannut teqeqqunullu juulleqqinnissaata tungaanut toqqorfissanngorpoq. Nissiaqqat angajoqqaavi unnuap qeqqartinnagu tikerlaat toqqorfissarsiuullugit ulapipput. “Nerersuartarfimmut Taffelsalimut igaffimmulluunniit inississavagut?” taamatut oqaloqatigiippallapput. Juullip unnukkuutaava nuanneraluaqisoq, Ani Nissiaraq Naja Nissiararlu uninngaannarusunngillat. Savalimmiunut Kalaallillu Nunaannut uterusupput, tassanimigooq angerlarsimasutut misigisimanerugamik. Ataata Nissiaqqap qeqertanut Atlantikup avannaaniittunut, nunarujussuarmullu apummi qaalloriinnarmiittumut uterlutik qamutit perlaallit angallatitut atorsinnaagaat akuerivai. Aatsaanngooq akulikinnerusumik tikeraartarniarlutik neriorsuissagunik – immaqa aappaagu juullimut.
Juullip unnukkuutaani qinerluaruit imaassinnaavoq qamutit perlaallit mikisut taakku qilammi qulaattut takugitit. Nissiaqqakkuunngikkunik immaqaliaa’ juulimaaq qulaateruttortoq. Ilami oqaluttualiani sunaluunniit pisinnaavoq.
Juullimi pilluaritsi.
English
“There’s no place like home,” exclaims Elf Mother when the three elves land on the roof of Amalienborg. Now, it can finally be Christmas and the Royal Danish House’s Elf Family can, at long last, celebrate the festive occasion together – for the first time in 100 years. They have many adventures to share, but first they must dance around the Christmas tree.
With her fill of rice pudding, the Elf Girl recounts her big Christmas journey. About the Faroese Christmas ræstkød, the mystical huldufólk and the Christmas Ship, and about the Greenlandic national costume, the juniper Christmas tree and the radiant Christmas star which, at last, put her and her brother on the trail of their sister. It has indeed been an eventful Christmastime.
Close to midnight, it’s time for the elves to hide themselves in drawers and out-of-the-way places until next Christmas. So, the Elf Parents are busy trying to find hiding places for the two recently returned elf children before the clock strikes midnight. “Shall we then find places in the Banquet Hall or down in the kitchen?” they wonder. But even though it has been a lovely Christmas Eve, neither the Elf Brother nor the Elf Sister want to stay. They will go back to the Faroes and Greenland where they feel at home. Elf Father lets them borrow the sleigh to go home to the North Atlantic islands and the vast, snow-covered land, just as long as they promise to visit a little more often – maybe next year for Christmas.
So, if you take a close look, it could be that you will catch a glimpse of a small sleigh in the sky on Christmas night. Or it might just be Santa Claus. Who knows? Because anything can happen in a fairy tale.
Merry Christmas.