Kongehusets digitale julekalender 2020.
Dansk
I et hjørne af Christian VIII’s Palæ på Amalienborg har Hendes Majestæt Dronningens Håndbibliotek til huse. Helt præcist er det i Frederik 9.s gamle ungkarlelejlighed, at kilometervis af dokumenter og billeder fra Kongehusets historie er samlet og arkiveret i både kasser, på reolhylder og nu også elektronisk på store harddiske. I Håndbiblioteket er søkort og beskrivelser af Konger, Dronninger, Prinser og Prinsessers rejser til det, vi i dag kender som rigsfællesskabet, godt bevaret. For Nissefamilien er det derfor et naturligt sted at forberede Nissepigens rejse til Færøerne og Grønland, hvor hun skal finde sine søskende.
Ved at snurre en globus fra 1700-tallet, får nisserne lagt ruten. Det er på grund af afstanden naturligt, at første stop på rejsen bliver Færøerne, ligesom det også var tilfældet under Christian 10.s store rejse i 1921. I arkiverne for Færøerne finder nisserne en række tegninger, som Kronprins Frederik (7.) i 1844 lavede af sine indtryk på de nordatlantiske øer. For rejsen i 1844 havde gjort stort indtryk på den senere konge – og nisserne husker, hvordan han hjemme i Danmark fortalte om det månedlange besøg, der både talte ekspeditioner til grotter og fuglefangst af søpapegøjer. Tegningerne har aldrig før været vist offentligt, og nisserne tænker, at motiverne kan bruges som spor til at finde det sted, hvor den færøske Nissebror opholder sig.
Læs mere om Håndbiblioteket.
Føroyskt
Í einum horni í Christian VIII´s Palæ hjá Kristiani kongi 8. á Amalienborg er handbókasavnið hjá Hennara Hátign Drotningini. Heilt neyvt er tað í gomlu íbúðini hjá Fríðriki 9., har kilometrar av skjølum og myndum frá søgu Kongshúsins eru savnað og goymd bæði í kassum, á bókahillum og nú eisini talgilt á stórum harðdiskum. Í Handbókasavninum eru sjókort og frágreiðingar frá ferðum hjá kongum, drotningum, prinsum og prinsessum til tað, vit í dag kenna sum ríkisfelagsskapin, væl varðveitt. Hjá Nissugentuni er tað tí rætta staðið at fyrireika ferðina til Føroya og Grønlands, har hon skal finna systkin síni.
Við at snara einum globusi frá 18. øld fáa nissurnar sett sær kós. Við strekkinum í huga er tað heilt natúrligt, at fyrsti steðgurin verður í Føroyum, soleiðis sum tað vildi til á miklu ferð Kristians 10. í 1921. Í skjalagoymsluni um Føroyar finna nissurnar nakrar tekningar, sum Fríðrikur krúnprinsur (7.) teknaði í 1844 við hugmyndini av tí, hann fekk av oyggjunum í Norðuratlantshavi. Tí ferðin í 1844 hevði stóra ávirkan á komandi kongin – og nissurnar minnast, hvussu hann heima í Danmark segði frá mánaðarlongu ferðini, ið fevndi bæði um rannsóknarferðir í helli og um lundaveiðu. Tekningarnar eru ongantíð fyrr vístar alment fram, og nissurnar hugsa, at myndevnini kunnu brúkast til at beina á staðið, har Nissubróður er.
Kalaallisut
Amalienborgimi Christian VIII-p illussaarsuaraata teqeqquisa ilaanni Dronningip Atuagaateqarfia inissisimavoq. Kunngi Frederiup Qulingiluaata inuusukkallarami inissiaq najugarisimasaanigooq. Tassaniipput Kunngikkormiut oqaluttuarisaanertik pillugu pappiaraaterpassui assiutaallu, taakkulu karsinut, ilisivinnut atuagaasivinnut qarasaasiallu iluinut harddiskersuarnut toqqortorneqarsimapput. Atuagaateqarfimmi tassani tammatsaaliugaallutik takusassaapput immap assingi, aamma Kunngit, Dronningit, Prinsit Prinsessellu ullutsinni naalagaaffeqatigiinnertut ilisimalikkatta iluani angalasimanerpassui pillugit oqaluttuat. Arnaq Nissiaqqap qatanngutini ujarlugit Savalimmiunut Kalaallillu Nunaannut angalanissaanut piareersalerunik, atuagaateqarfik taanna Ilaqutariit Nissikkunnut ujarlerfigissallugu tulluuttuuvoq.
Globusitoqaq 1700-kkornisaq najoqqutaralugu nissiaqqat Arnaq Nissiaqqap angallavissaa piareersarpaat. Angallavissaq isorartoqimmat pissusissamisoorpoq Savalimmiunut Arnaq nunneqqaassappat, soorlu taamani 1921-mi Christiaat Qulingat angalagami taamatut pisoq. Savalimmiut pillugit allagaateqarfimmi nissikkormiut titartakkat arlaqartut 1844-mi Kunngissaq Frederiup (7.) Atlantikup avannaani qeqertat tikeraakkani pillugit titartarsimasai nassaaraat. Kingornatigut kunnginngortup taassuma 1844-mi angalanini unnia imungarsuaq puiorsimanngikkaa – nissikkormiullumi eqqaamavaat Danmarkimut uterami qeqertat taakku qaammat sinnerlugu tikeraarfigisimasani nipangiunneq ajulertarai, tassalimi qaarusussuarnut pulakkartarsimanini, qilannganillu timmiarniaqataasarsimanini nuannarisimanermit. Titartakkat taakku siornatigut tamanut takusassianngorlugit saqqummersinneqarsimanngillat, nissikkormiullu neriupput titartakkat taakku najoqqutarigunikkit Ani Nissiaraq Savalimmiormioq sumi najugaqarnersoq paasiumaarlugu.
English
In a corner of Christian VIII’s Palace at Amalienborg, Her Majesty The Queen’s Reference Library is situated. To be exact, it is in Frederik the 9th’s old bachelor quarters that kilometers of documents and pictures from the Royal Danish House’s history are gathered and archived in boxes, on shelves and now also electronically on large hard disks. In the Reference Library are well-preserved charts and descriptions of the journeys of Kings, Queens, Princes and Princesses to what we know today as the Realm. So, for the Elfin Family, it is a natural place to prepare for the Elf Girl’s trek to the Faroes and Greenland, where she will find her brother and sister.
By rotating a globe from the 1700s, the elves lay the route. Because of the distance, the first stop is, naturally, the Faroes, just as was also the case during Christian the 10th’s grand tour in 1921. In the archives for the Faroes, the elves find a number of drawings that Crown Prince Frederik (the 7th) made of his impressions of the North Atlantic islands in 1844. Because the 1844 journey had made a big impression on the future king – and the elves remember how he, back home in Denmark, recounted the month-long visit, which included both expeditions to caves and the capture of puffins. The sketches have never before been displayed publicly, and the elves think the motifs can serve as a lead to find the place where the Faroese Elf Brother lives.